Kortversjon av preikenen min.

4. Mosebok 13

1 Herren talte til Moses og sa: 2 «Send noen menn for å speide ut Kanaan-landet, som jeg vil gi israelittene. Én mann for hver av fedrenes stammer skal dere sende, og alle skal være høvdinger.» 3 Moses sendte da ut noen menn fra Paran-ørkenen, slik Herren bød ham, og alle var høvdinger blant israelittene.

25 Da førti dager var gått, vendte de tilbake etter å ha speidet ut landet. 26 De kom til Moses og Aron og hele Israels folk i Kadesj i Paran-ørkenen. De gav melding til dem og til alle som var samlet, og viste dem landets frukt. 27 Til Moses fortalte de: «Vi kom inn i det landet du sendte oss til. Det flyter virkelig med melk og honning, og dette er frukten som vokser der. 28 Men folket som bor i landet, er sterkt; byene er befestet og meget store. Der så vi også anakitter. 29 I Negev bor det amalekitter, i fjell-landet hetitter, jebusitter og amoritter, og ute ved havet og langs Jordan bor kanaaneerne.»

30 Folket satte seg opp mot Moses, men Kaleb prøvde å berolige dem. Han sa: «Vi vil dra opp og vinne landet. Vi skal nok få det i vår makt.» 31 Men de mennene som hadde fulgt ham, sa: «Vi kan ikke gå til angrep på dette folket, for det er sterkere enn vi.» 32 Den meldingen de gav israelittene om det landet de hadde speidet ut, var nedslående. De sa: «Det landet vi drog igjennom og speidet ut, er slik at det gjør ende på dem som slår seg ned i det. Og alle mennene vi så der, var store og sterke. 33 Der så vi også kjemper, anakitter av kjempeætt. Vi syntes selv at vi var som gresshopper mot dem, og det samme syntes nok de.»

Då eg tidlegare i år gjorde prekenen min i klassen gjorde eg det utfrå denne teksten. Israel har kome ut av Egypt og er i ørkenen. Gud sender 12 spionar inn i landet han har lova Israel å få. Han seier i vers 2, landet "som jeg VIL GI israelittene". Likevel kjem dei tilbake og ti av tolv seier "me kan ikkje gjere det".

Dette fører til at Gud seier at israelittane må bli 40 år i ørkenen før dei går inn i Israel.

Når eg førebudde meg på prekenen min ga Gud meg ein openberring angåande dette. Tenk dersom Gud hadde sendt dei 12 spionane inn og dei hadde sett at landet var perfekt, tomt for folk, øde, eit paradis dei berre kunne gå rett inn i. Kva hadde skjedd? Dei hadde fått landet. Israel hadde flytta inn og alt hadde vore perfekt. Men kva så med eit par veker, månader eller år seinare når andre folk hadde oppdaga dette fantastiske landet som flyter med melk og honning (v27). Kva når andre folkeslag hadde hatt lyst til å dele godene. Kva då? Jo, då hadde Israel ikkje hatt NOKO ANING om kva dei skulle gjere for å forsvare seg.

Derfor, kva gjorde Gud? Han sa "dette er landet eg skal gi Israel, og for å kome inn der skal eg hjelpe dei forbi nokre massive fiendar".

Eg trur i det daglege livet at me nokre gonger forventar at Gud skal gjere ting den lette vegen. At me kan gå gjennom livet og berre vente på å få ting i hendene. At me kan gå inn i vårt" lova land" og at det ikkje er noko vanskeleg der.

Eg trur me mange gonger tenker feil. Om du ein dag har lyst til å lede andre i kyrkje eller jobb eller business. Tenk om du plutseleg møtte sterk motgang når du starta jobben. Du ville vore veldig glad for at du då hadde møtt det før.

Eg trur me har to moglegheiter å ta. 1. Fokuser på kjempene som er framfor deg. Fokuser på problema. Fokuser på at du kanskje taper. Og sei som dei 10 spionane gjorde, "me klarar ikkje dette". Du kan ta denne moglegheiten. Men den vil få konsekvensar. Den kan ikkje stoppe Guds plan, men den kan stoppe din del i Guds plan. Gud venta med å gå inn i landet til alle som var i den generasjonen som tok dette valget var daud (40 år),

Alternativ 2: Svar som Kaleb og Josva (som me får vite seinare i Bibelen) gjorde. "Vi vil dra opp og vinne landet. Vi skal nok få det i vår makt." Vit kva "makta" di er - Jesus Kristus. Ved det namnet skal alle kne bøye seg.

Dersom to av 12 valgte valg 2, tilsvarer det 1 av 6. 1 av 6 ser moglegheitane, i staden for problema. Eg vil være 1 av dei 6. Er du med?

Filipperbrevet 4:13

"Alt makter jeg i han som gjør meg sterk."

ALT. Ikkje 'noko', men 'ALT'

Amen!