Johannes kapittel 3 og vers 16 er ein av dei mest berømte versa i Bibelen. Der står det:
”For så høyt har Gud elsket verden, at han ga sin Sønn, den enbårne, for at hver den som tror på ham, ikke skal gå fortapt, men ha evig liv.”
Dette verset er eitt av dei mest siterte og elska versa, fordi det forklarer oss rett og slett kven Gud er i eit enkelt vers. Det er fantastisk.
Det ein må legge spesielt merke til når ein leser dette verset er at det byrjar med ordet ’for’. Dette er viktig. Dette betyr at det er ei fortsetjing av noko som kom før. Så eg vil no vise dykk verset i samanhengen sin, så Johannes 3:12-18
(Jesus talar til Nikodemus) ”Hvis dere ikke tror når jeg taler til dere om det jordiske, hvordan kan dere da tro når jeg taler om det himmelske? Ingen annen er steget opp til himmelen enn han som er steget ned fra himmelen: Menneskesønnen. Og slik Moses løftet opp slangen i ørkenen, slik må Menneskesønnen bli løftet opp, for at hver den som tror på ham, skal ha evig liv. For så høyt har Gud elsket verden, at han ga sin Sønn, den enbårne, for at hver den som tror på ham, ikke skal gå fortapt, men ha evig liv. Gud sendte ikke sin Sønn til verden for å dømme verden, men for at verden skulle bli frelst ved ham. Den som tror på ham, blir ikke dømt. Den som ikke tror, er allerede dømt, fordi han ikke har trodd på Guds enbårne Sønns navn.”
Vers 14 seier ”… slik Moses løftet opp slangen i ørkenen … ”Kva betyr det?
 |
| Kva tyder dette mon tro? |
For å finne det ut må me lese i 4. Mosebok kapittel 21. Du skjønar, dei kristne som Johannes skreiv dette til visste kva dette betydde. Mange kunne det gamle testamentet utanatt, så Johannes trong ikkje å skrive kva det betydde.
Men for oss som lever i det 21. århundret så er mykje av dette ukjent. Me veit ikkje kva det betyr, og når me ser noko i Bibelen me ikkje skjønar burde me prøve å finne ut kva det er, for det har kanskje potensiale til å lære oss noko…
4. Mosebok 21:1-9
” Da kanaaneerkongen som bodde i Arad i Negev, fikk høre at israelittene drog fram på veien til Atarim, angrep han dem og tok noen av dem til fange. Da gav israelittene Herren et løfte. «Hvis du gir dette folket i våre hender,» sa de, «skal vi bannlyse byene deres.» Herren hørte deres bønn og overgav kanaaneerne til dem. Israelittene slo dem og byene deres med bann. Derfor fikk stedet navnet Hormak (som betyr ødeleggelse).
Så brøt de opp fra fjellet Hor og tok veien mot Sivsjøen; for de ville gå utenom Edom-landet. Men underveis ble folket utålmodig og talte mot Gud og mot Moses: «Hvorfor førte dere oss ut av Egypt når vi må dø her i ørkenen? Her er jo verken brød eller vann, og vi er inderlig lei av denne elendige maten.»
Da sendte Herren giftslanger inn blant folket. De bet israelittene, og mange av dem døde. Folket kom til Moses og sa: «Vi syndet da vi talte mot Herren og mot deg. Be nå til Herren at han må ta slangene bort fra oss!» Og Moses gikk i forbønn for folket. Da sa Herren til ham: «Lag deg en slange og sett den på en stang! Hver den som blir bitt, skal berge livet når han ser opp på den.» Moses laget en kobberslange og satte den på en stang. Og det gikk slik at når en mann ble bitt av en slange, berget han livet ved å se på kobberslangen.”
[1] Eg vil dele denne historien inn i tre delar, med tre forskjellige ting den kan lære oss om Gud. Den første delen er vers ein til tre. Eg vil kalle den ”Skapelsen.”
 |
| Skapelsen - dette er eit bilete av den noko ukjente Malstraumgalaksen, 23,4 millionar lysår frå oss. |
”Da kanaaneerkongen som bodde i Arad i Negev, fikk høre at israelittene drog fram på veien til Atarim, angrep han dem og tok noen av dem til fange. Da gav israelittene Herren et løfte. «Hvis du gir dette folket i våre hender,» sa de, «skal vi bannlyse byene deres.» Herren hørte deres bønn og overgav kanaaneerne til dem. Israelittene slo dem og byene deres med bann. Derfor fikk stedet navnet Hormak (som betyr ødeleggelse).”
Denne typen historie finn du overalt i det gamle testamentet. Gud satte Israel til side for å være sitt folk. Dette betydde at dei var styrka av han til å gjere det, at dei vart ledet av han, og at dei hadde ei hjelpande hand i krigar og kampar.
I dette slaget, er israelittene angrepe av ein konge og hans folk, og innser at dei ikkje har nokon sjanse til å vinne. Derfor ber dei. Dei seier "Gud, me kan ikkje gjere dette utan deg." Og Gud gir dei sigeren. Dei knusar motstandarane sine .
Eg kallar dette avsnittet "skapelsen". Ikkje fordi det på nokon måte er lik skapelsen, men fordi det innebærer ein Gud som er i stand til å gjere alt! Ein Gud som elskar sine barn. Ein Gud som bestemmer kva som vil hende.
[2] Den andre delen eg vil vise dykk er vers fire til sju. Eg kallar denne delen ”Syndefallet”.
 |
| Syndefallet - det ein gjer får konsekvensar |
”Så brøt de opp fra fjellet Hor og tok veien mot Sivsjøen; for de ville gå utenom Edom-landet. Men underveis ble folket utålmodig og talte mot Gud og mot Moses: «Hvorfor førte dere oss ut av Egypt når vi må dø her i ørkenen? Her er jo verken brød eller vann, og vi er inderlig lei av denne elendige maten.»
Da sendte Herren giftslanger inn blant folket. De bet israelittene, og mange av dem døde. Folket kom til Moses og sa: «Vi syndet da vi talte mot Herren og mot deg. Be nå til Herren at han må ta slangene bort fra oss!» Og Moses gikk i forbønn for folket.”
Denne delen handlar om menneske. Som menneske kjem me alle til kort. Alle syndar. (’Synd’ er eit ord eg ikkje likar. Ikkje fordi det er eit dårleg ord, men fordi det har blitt brukt feil av kristne så mange ganger opp gjennom historia. ’Synd’ betyr rett å slett å bomme på målet, noko me alle har gjort.)
Så alle syndar. Israelittane gløymte at Gud akkurat hadde gitt dei ein seier, og slutta å stole på han. Deira synd hadde ein konsekvens.
Tidlegare (i 3. Mosebok kapittel 26) hadde han fortalt dei at om dei følgte hans ord ville han velsigna dei, og om han ikkje gjorde det ville han ikkje velsigne dei. Difor, no når dei ikkje følgte han, så slutte han å beskytte dei.
Å vandre rundt i ørkenen er ein farlig ting, men det er ikkje fullt så farlig når Gud beskyttar deg… Når han ikkje gjorde det lengre, var slangane ikkje langt unna, og ørkenen vart plutselig ganske skummel.
Synd har ALLTID ein konsekvens. Me bommar på målet når me synder. Me gjer ikkje det Gud seier at me skal gjere. Han seier ikkje berre at ”dette er synd” for moro skyld. Slik at han kan sjå oss mislykke.
NEI, kan fortel oss det for å beskytte oss mot seg sjølve. Ikkje ligg med alle, FORDI det har seriøst følelsesmessige og fysiske konsekvensar. Ikkje snakk bak ryggen på folk FORDI det vil øydeleggje vennskapet dykkar.
Samtidig er den største konsekvensen av synd det at den fører oss unna Gud. Han har skapt oss for å være i eit forhold med han, og når me ikkje er det, så er det noko som manglar i livet vårt.
[3] Den tredje delen eg vil vise dykk finn me i vers åtte og ni. Eg kallar det ”Jesus”.
 |
| Jesus Kristus |
”Da sa Herren til ham: «Lag deg en slange og sett den på en stang! Hver den som blir bitt, skal berge livet når han ser opp på den.» Moses laget en kobberslange og satte den på en stang. Og det gikk slik at når en mann ble bitt av en slange, berget han livet ved å se på kobberslangen.”
Sjølv om Israelittane ikkje fortjente Guds beskyttelse, er han likevel ein nådefull Gud, ein kjærleg Gud, ein snill Gud. Alt dei måtte gjere for å berge livet var i sjå på koparslangen. Då ville dei leve.
Det er det same for oss.
Johannes 3:14-16:
”Og slik Moses løftet opp slangen i ørkenen, slik må Menneskesønnen bli løftet opp, for at hver den som tror på ham, skal ha evig liv. For så høyt har Gud elsket verden, at han ga sin Sønn, den enbårne, for at hver den som tror på ham, ikke skal gå fortapt, men ha evig liv.”
På same måte som at alt Israel måtte gjere var å sjå på slangen, er alt me må gjere å sjå på korset, sjå på kva Jesus gjorde for oss, og tru. Det er alt. Gjer det, og du er frelst.
Eg trur at mange folk trur at for å være ein kristen så må du følgje mange regler å være ein sånn eller slik type person. Eller at du må være KJEDELEG. Det er ikkje sant…
 |
| Kyrkja mi sin konferanse i juli i fjor. Iallefall ikkje kjedelig! |
For å være ein kristen må du tru at Jesus Kristus, den 100 % syndfrie sønnen til Gud, kom til jorda, døydde for våre synder, slik at me kan stå rettferdiggjort framfor Gud, og komme til himmelen etter at me dør. Det er det. Det er eit val. Det er alt.
Så alt i alt: Gud bryr seg. Kanskje han fekk meg til å skrive alt dette kun for deg. Kun fordi DU trong å lese dette? Han bryr seg så mykje at alt du må gjere er å tru. Det er å løfte augene dine til vår ’slange på stanga’ – Jesus Kristus. Han ønsker å kjenne deg.
Kjærleik.
