Turen:
Eg, Gunn Tove og Hanne Mari reiste til London den 25. juli. Me dro med kvart over seks-ferga, og flyet gjekk rundt halv ti. Me var framme på Stansted ca halv 11 lokal tid, og var på hotellet ca halv ett. Me var i London resten av fredagen, laurdag, og søndag fram til ca halv fem lokal tid, då tok me buss tilbake til flyplassen. flyet gjekk 20:45 lokal tid, og me var på Flesland ca halv tolv norsk tid. Me var heime litt over to.
Attraksjonane:
Me var på London Eye, Madam Tussaud's og musikalen Wicked. Eg elska musikalen, den var fantastisk, sjølv etter omstendighetene (sjå seinare). For dei som ikkje veit det handlar Wicked om førhistorien til den grønne heksa i the Wizard of Oz. Den hadde då ikkje nokon av oss sett (til alle me snakka med sin forbauselse, men sidan det var førhistoria, gjorde det ikkje så mykje.
Madam Tussaud's var kjekt, men alt for folksomt. Det er slitsomt og varmt med så mange folk. Likevel var det gøy, det var verdt pengane. London Eye var litt skummelt, hehe, men utruleg fin oversikt over byen.
Svindlarane:
Dersom du ikkje gidd å lese dette innlegget fordi det er for langt, få med deg dette: IKKJE KJØP MUSIKALBILLETTAR I BILLETTBODAR PÅ PICCADILLY / LEICESTER SQUARE! Historia bak var slik: Me hadde høyrt det var så utruleg rimeleg å kjøpe billettar i slike luker, og me såg ei luke, og gjekk bort. Mannen som jobba der virka veldig hjelpsam, og sa ting som; "Ikkje kjøp til Dirty Dancing, den er altfor dyr", og "Eg sovna under Chicago". I tillegg gjekk han rundt og sa "Darling, darling, darling" til oss alle, heile tida. Han sa at Wicked var bra, og ikkje altfor dyr, berre £40, ca 400, og då skulle me få kjempegode seter!! Etter mykje om og men kjøpte me tre billetter, berre for å gå vidare, og sjå at det kosta £20 i neste luke. Me prøvde å gå tilbake, men fekk ikkje pengane igjen.
Dagen etter var me tilbake og henta billettane, hos ei kvinne denne dagen, men så usmarte som me var såg me ikkje på dei.. Då me kom til Victoria, der musikalen var, fann me ut at den eine billetten hadde rad Y sete 20, dei andre hadde rad Y sete 31 og 32. Så me gjekk i luka på sjølve musikalbygget og spurte om dei kunne hjelpe oss. Det kunne dei ikkje, og dei sa at billettane var verdt £15 kvar. Då me kom inn såg me at sete 31 var attmed trappa, og at rad Y var siste rad (kjempegode seter, ey?). Litt etter at me var kome inn kom det ei kvinne og ei jente frå USA, som skulle sitte på raden framfor oss. Me fann etterkvart ut at me hadde kjøpt same stad, og at dei hadde blitt like lurt som oss. Dei hadde faktisk sett på billettane, og lurt litt på korleis rad X kunne være så langt framme. Kvinna som jobba der på laurdagen sa at her brukte dei alfabetet baklengs, a var bakerst. Ho sa at dei kunne kjøpe billettane for £40 eller £45, men dei for £40 var bak ei søyle. Det var ingen søyler i heile rommet...
Me, og familien frå California, bestemte oss for å møtast dagen etter, klokka ti, der me hadde kjøpt dei, for å få pengar igjen. Om me ikkje fekk dei, noko det var stor sjanse for, ville me stå der heile dagen og seie til alle at her måtte ein ikkje kjøpe billettar, det var mykje billigare å kjøpe dei der musikalen var. (Der ville me fått det for £15). Planen funka greitt den, sjølv om dei lata som dei henta politiet (noko dei ikkje ville gjort, då dei solgte ulovleg), og til slutt fekk me igjen £20 kvar, slik at me berre kjøpte dei for £20. Amerikanarane fekk £30, slik at dei berre kjøpte dei for 15. Bottom line: Ikkje gje opp!
Toss, toss!